Foreldelsesloven regulerer foreldelse av fordring på penger eller andre ytelser. Foreldelse innebærer at et krav går tapt på grunn av den lange tiden som går før man retter det mot den andre part.

Det følger av foreldelsesloven § 2 at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år, og regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve oppfyllelse, jf. § 3. For krav som oppstår ved mislighold regnes fristen fra den dag da misligholdet inntrådte. I rettspraksis er det lagt til grunn at misligholdet foreligger allerede ved overtakelse, selv om kjøper skulle oppdage det ved et senere tidspunkt. Foreldelsesfristen begynner å løpe dermed vev overtakelse. Dersom avtalen skal anses hevet før oppfyllelsestiden på grunn av skyldnerens mislighold løper fristen fra den dag da fordringshaveren varsler skyldneren om at han gjør hevings- eller forfallsgrunnen gjeldende.

I foreldelsesloven § 10 er det gitt visse tilleggsfrister når det foreligger uvitenhet og andre hindringer. Det følger blant annet av punkt 1 at «[d]ersom fordringshaveren ikke har gjort fordringen gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde ha skaffet seg slik kunnskap».