1. Send en purring
Dersom skyldneren ikke betaler etter at det er sendt påkrav anbefaler vi at du sender en purring. Denne sendes normalt noen dager etter forfall og er siste betalingsoppfordring før rettslige skritt eller tvangsinndrivelse iverksettes.

Purringen bør inneholde en henvisning til tidligere sendt varsel om krav samt ny betalingsfrist på 14 dager. Legg helst ved en kopi av det opprinnelige sendte kravet. Det bør igjen understrekes at dette er siste påminnelse.

2. Skaff deg tvangsgrunnlag
Etter at det har gått to uker fra du sendte det opprinnelige påkravet, kan du begjære tvangsinndrivelse hos namsmannen. Når du ber namsmannen drive kravet inn for deg, skjer dette ved at det tas trekk i skyldnerens lønn eller bankkonto, eller tas pant i fast eiendom, bil, båt eller lignende. Dersom du har sendt purring med en ny to-ukers frist må du vente til denne har gått ut før namsmannen kontaktes.

Dersom kravet tidligere er bestridt av motparten trenger namsmannen et tvangsgrunnlag for å gjennomføre inndrivelsen. Et tvangsgrunnlag er først og fremst dommer og kjennelser, avgjøreler av Forbrukertvistutvalget, rettsforlik og visse andre avgjørelser som har samme virkning som en dom, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1. Vi har også noen særlige tvangsgrunnlag som eksempelvis er er tinglyst pantedokument i fast eiendom og såkalt eksigible gjeldsbrev som vi kommer tilbake til. Detaljerte regler om hvilke særlige tvangsgrunnlag som kan påberopes finnes i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-2, 8-2, 9-2, 10-2, 11-2, 12-2 og 13-2.

Det vanligste tvangsgrunnlaget er en dom. For vanlige pengekrav under kr. 125 000 vil forliksrådet kunne behandle saken og gi deg en dom for kravet.  For bestridte krav over kr. 125 000 er det bare tingretten som kan avsi bindende dom. For å få saken behandlet må du skrive en forliksklage, som enklest gjøres ved å fylle ut forliksrådets skjema, se nedenfor.

Dersom motparten ikke har besvart noen av dine henvendelser, er kravet ditt definert som et uimotsagt krav. Uimotsagte krav kan i utgangspunktet sendes rett til namsmannen uten å være innom forliksrådet. Namsmannen vil imidlertid først spørre motparten din om han fortsatt bestrider kravet før utlegg stiftes. De fleste motparter vil da benytte anledningen til å bestride kravet. Da må saken likevel til forliksrådet.  Dette fremgår av tvangsloven § 7-2 bokstav f med videre henvisninger. Dette er likevel en tidsbesparende løsning dersom du vet at motparten erkjenner kravet men likevel ikke betaler.

For å sette i gang prosessen med namsmann/forliksråd er den vanlige måten å fylle ut skjemaet «kombinert begjæring om utlegg/forliksklage». Med skjemaet vedlegger du det opprinnelige påkravet og all senere korrespondanse. Se denne linken: https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/namsfogden_i_oslo/Vedlegg_1216.pdf. Det fine med dette skjemaet er at saken automatisk sendes over til behandling i forliksrådet dersom kravet bestrides av skyldneren når namsmannen tar kontakt. Dersom forliksrådet gir deg medhold i kravet kan du ta en telefon til namsmannen og begjære kravet inndrevet.

Ta kontakt med namsmannen dersom du har spørsmål vedrørende tvangsgrunnlag.

Kostnader
Vi gjør oppmerksom på at det er visse kostnader knyttet til inndrivelse av pengekrav. Det er adgang til å legge disse kostnadene til det opprinnelige kravet, men dette innvilges ikke i alle saker. En oversikt over kostnadene ved innkreving finnes på www.politi.no/tjenester/tvangsfullbyrdelse/rettsgebyr. Blant annet koster det ett rettsgebyr (kr. 860,-) for å behandle saken i forliksrådet, og 1591,- for et vanlig utlegg.