Et sameie kan oppløses. En måte å oppløse et sameie på, er at den ene av sameierne beholder tingen og kjøper ut den andres sameieandel. På denne måten blir den som beholder tingen eneeier av denne. En slik løsning forutsetter imidlertid enighet mellom partene. Enighet kreves også når det gjelder verdiberegningen av tingen. For fast eiendom kan det være vanskelig å bli enige om verdien. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig at partene avtaler at det skal tas en takst, og at de sammen deler utgiftene til dette. Videre bør partene avtale at taksten skal være bindende for oppgjøret videre.

Dersom det er gjeld knyttet til tingen, for eksempel et boliglån, vil det bare være den enes andel av nettoverdien (den totale verdien fratrukket gjeld) som skal kjøpes ut. Videre er det naturlig at den som overtar tingen også overtar ansvaret for restgjelden. Dersom partene er solidarisk ansvarlige for gjelden, må gjeldsovertakelsen skje i samarbeid med banken. Den parten som selger sin andel blir ikke automatisk kvitt sitt gjeldsansvar. Dette må avtales nærmere med banken.

Dersom ingen ønsker å beholde tingen, kan sameierne samarbeide om å selge den.

Dersom enighet ikke kan oppnås, finnes det andre løsninger for å oppløse et sameie. Hver sameier kan fremme et rettslig krav om oppløsning av sameiet, jf. sameieloven § 15. Dersom tingen ikke kan deles, som ofte er tilfellet, skal den selges gjennom namsmyndighetene. I slike tilfeller selges tingen gjennom tvangssalg, hvilket innebærer at salgssummen ofte blir lav. En vesentlig del av salgssummen vil da også gå med til å dekke kostnader ved tvangssalget. Partene risikerer altså å tape en del verdier ved å velge denne løsningen.