I Norge har vi et relativt enkelt system for privat pengeinnkreving. Etter at kravet har oppstått kan du starte med å sende et påkrav. Et påkrav er et dokument som spesifiserer, dokumenterer, bestemmer betalingssted og forfall for et krav. Dette dokumentet sendes i vanlig brevpost, gjerne rekommandert for å sikre bevis for at det faktisk er sendt. Se de neste artiklene for veiledning om hvordan du skal utforme et påkrav.

Det er viktig at du sender et påkrav uansett om du vet at motparten ikke vil betale. Poenget er at myndighetene trenger bevis for at du skriftlig har krevd betaling.

Som oftest vil motparten bestride kravet ditt, gjerne i brevs form. Kravet ditt forsvinner ikke ved at motparten bestrider eksistensen eller omfanget av kravet. Det kan være lurt å sende et brev tilbake til motparten og redegjøre for ditt syn på hans bestridelse. Dette må gjøres i saklig form.

Dersom betaling uteblir og du ikke kommer til enighet med motparten, må rettsvesenet som regel kobles inn. Dersom kravet er bestridt må du sende en forliksklage til forliksrådet dersom kravet er under kr 125 000. For pengekrav som er uimotsagt, altså ikke bestridt vil det normale være å sende en begjæring til namsmannen om tvangsinndrivelse, kombinert med en begjæring om behandling i forliksrådet dersom motparten bestrider kravet. Mer om dette i de neste artiklene.